Tilbake til hverdagen igjen.

Ikke noe kan måle seg med en etterlengtet ferie tenkte jeg for tre uker siden. Joda jeg har hatt tre uker med regn og mye kan måle seg med det, uff tre uker med regn. Det er ikke tvil, jeg må reise til sydligere strøk hvis jeg skal ha sol i ferien. Jeg var i Kambodja og Vietnam bare for noen måneder siden så jeg skal vel ikke klage, men det var ikke sol og bade ferie det var opplevelsesferie til fulle og sol fikk jeg også.

Da har jobben begynt igjen og jeg begynner å komme meg i rute. Det vil si opp tidlig og sovner i stolen når jeg kommer hjem, sånn er livet og sånn vil det vel fortsette å bli en god stund til. Egentlig litt godt men……

Venter på tre dager med opphold for jeg skal beise terrassegulvet og det må tørke opp først så beise og så må beisen tørke iallefall et døgn, så jeg krysser fingrene for at dette regnværet kan ta en pause på noen dager.

Ellers er det ikke mye som skjer, gresset gror og tomatene begynner å komme med små erter som skal bli gode tomater om ikke lenge. Det lille jeg har av urter er også på fremgang og forresten i år har jeg tenkt å tørke urtene og se hvordan det blir.

 

 

 

Vi snakkes.

Fram mot pesjonist tilværelsen.

Noen tanker om det som kommer.

 

Jeg er sliten, jeg merker godt at jeg begynner å få noen år på nakken. 50 år i arbeidslivet fortjener noen gode år som pensjonist og de skal nytes. På en måte kjennes det ikke som jeg er klar for å bli pensjonist, jeg føler meg ikke så gammel, men på en annen måte er jeg helt klar, kan du skjønne. 🙂 Jeg mener, jeg er frisk og rask, men samtidig veldig sliten. Stå opp grytidlig om morgenen haste til bussen  sette meg på toget og så t-banen opp til jobben. Fra jeg reiser hjemmenifra og til jeg kommer hjem på ettermiddagen har jeg vert borte 11 timer, det blir man sliten av i lengden. Jeg trives så godt på jobben at det å finne noen annen jobb i nærheten har ikke vert aktuelt.

I mange år har jeg gått å tenkt på hva i all verden skal jeg finne på når jeg blir pensjonist, hva skal jeg gjøre i 8 timer om dagen? Jeg har hatt litt angst for akkurat dette, kanskje forde jeg kjenner meg selv såpas godt at, har jeg ikke noe å gjøre kan jeg like godt skru på tv’n og bli sittende der noen timer.

Jeg har vel kommet frem til at en liten plan hadde vert tingen sånn til å begynne med i allefall. Jeg har hatt litt “dårlig” samvittighet for at jeg ikke har bakt mer og gjort meg mere flid med middagen osv. så nå får jeg jo tid til dette. Noen langtidsferier kan også bli aktuelt. En liten dvergpuddel kunne jeg også tenke meg, for jeg vet hvor mye selskap det er i en hund. Sy klær er også noe som jeg ikke har ork til å gjøre nå når jeg jobber, men har veldig lyst til å begynne med.

Jada, jeg tror dette skal gå bra jeg, tanken er ikke fult så skremmende som den engang var. Jeg tror det skal bli godt å slippe å stresse og heller nyte dagene og ta det med ro, det er vel det pensjonisttilværelsen handler om etter et langt arbeidsliv også.

 

Nyt sankthans helgen og det fine været.